Etniske Identiteter

Oppgave 3)

Drшft hvordan staten kan pеvirke etniske identiteter og forholdet mellom etniske grupper. Benytt pensumtekstene som hovedgrunnlag for diskusjonen.

Det vil vжre mange aspekter ved hvordan en stat opptrer som kan vжre med pе е pеvirke levesett og hvordan etniske grupper og individer opptrer i ett samfunn. Jeg synes derfor at det vil vжre greiest е gjшre rede for enkelttilfeller og gi en beskrivelese av akkurat hvordan staten opptrer i dagliglivet i disse tilfellene. Jeg vil legge stor vekt pе Micheal Stewarts bok om Rom folket i Ungarn under kommuniststyret, og ogsе trekke inn andre eksempler, spesielt en konflikt som omfatter store deler av pensum, borgerkrigen pе Sri Lanka. Jeg vil i hovedsak legge vekt pе disse delene av pensum, da de er veldig relevante for е trekke inn eksempler pе en veldig innvolverende stat, som har spilt stor rolle i utviklingen til enkelte etniske grupper innenfor landenes grenser.

Til е begynne med kan det vжre greit е gi en enkel definisjon eller forklaring pе begrepet "etnisitet". Hva er det egentlig som er etnisk? Det er ett begrep som kan vжre vanskelig og noe overdrevent brukt,og jeg kommer ikke til е gе for nжre inn pе selve begrepet. Det vil vжre veldig relevant е forklare ett begrep som er sеpass sentralt i dette faget og denne oppgaven. "Ethnicity is an aspect of social relationship between agents who consider themselves as culturally distinctive from members of other groups with whom they have a minimum of regular interaction" (Eriksen 2002: 12). Dette er den veldig generelle definisjonen Thomas Hylland Eriksen bruker i boka "Ethnicity and Nationalism - Anthropological Perspecitves" (2002). Det er forskjellige syn pе akkurat definisjonen, men jeg vil bruke denne fordi den gir en kort og grei forklaring slik at de fleste kan forstе hva selve begrepet innebжrer. I og med at Michael Stewart er en sе stor del av denne oppgaven vil jeg si noe om hva han mener om betydningen av nettopp dettte begrepet, som er sе sentralt i "The time of the Gypsies". Det mest betydingsfulle i Stewart sin egen forstеelse av dette begreper er historiens betyding. Stewart mener at det ikke er nшdvendig med en historisk identitet eller tilhшrighet til ett spesielt sted for е kunne definere seg som en etnisk gruppe. Denne konklusjonen kan underbygges ved е se pе Rom folkets omtrent ikke eksisterende interesse av hvor og nеr de kommer fra.

Et annet begrep jeg vil gi en kort definering av her er begrepet assimilering. For е gi en kort forklaring vil jeg sitere Thomas H. Eriksen: "Assimilasjon er ogsе et mulig resultat av kontakt mellom majoritet og minoritet. I sin ytterste konsekvens innebжrer assimilasjon rett og slett at den etniske gruppen blir borte; den smelter sammen med majoriteten" (Eriksen 1998: 389). Dette begrepet dukker opp til stadighet, og vi vil se i lшpet av oppgaven at assimilerings prosesser er en stor del av mange staters inngripen i etniske grupper og minoriteter.

"Until 1989 it was official communist policy in eastern Europe to absorb Gypsies into the "ruling" working class." Som vi ser av setningen som еpner den fшrste paragrafen i Stewarts "The Time of the Gypsies" kan vi fе ett inntrykk av hvor betydelig den kommunistiske staten pеvirker levesettet til Rom folket i byen Harangos i Ungarn, som er blitt fulgt i feltarbeidet som har fшrt til denne boken.

Forholdet mellom majoriteten i de Шst Europeiske statene og Sigшynerne har gjennom all tid vжrt turbulent, og Sigшynerne har alltid blitt sett ned pе og ekskludert fra samfunnet. Sigшynere har, siden de dukket opp i Europa, blitt beskrevet som late og upеlitlige, grunnet deres levesett. I en kommunistisk ideologi er dette en totalt motsetning av det som blir verdsatt aller hшyest; arbeiderklassenes pеgangsmot og harde arbeid. Sigшynere over hele det europeiske kontinentet har vжrt vant til е klare seg pе egenhеnd, uten noen form for hjelp fra samfunnet. Dette tok en vending da kommunsimen regjerte i Шst. En av de nye policyene til det kommuniskiske styret var е assimilere Sigшynerne og til slutt, pе denne mеten, "bli kvitt" hele folkegruppen ved at de ikke lenger praktiserte sin levemеte og kultur, men heller var blitt pеlitlige og hardt arbeidene samfunnsborgere, i sosialistisk forstand, en del av proletariatet. Det ble derfor satt i gang tiltak for е fе Sigшynerne i arbeid, som igjen skulle fшre til assimilsasjon av denne etniske gruppen.

Stewart forteller at mшtet han fikk med Sigшynerne gir en konfirmasjon av det arbeidet myndighetene har gjort for е sette denne gruppen i arbeid. Dette har fшrt til en bedring i levestandarden til Sigшynerne. De er selv klar over dette, og setter stor pris pе lшnningen de fеr hver fjerde uke. Men har denne i verksettingen av arbeid blant hovedsakelig mennene fшrt til en endring i deres livsstil og kultur? Ble Rom-folket blitt mer assimilert som fшlge av deres arbeidssituasjon?

Den sosialistiske stat var overbevist om at жrlig arbeid ville fшre til en endring i fire sentrale elementer de mente lе som grunnlag for en Sigшyners livsstil. Disse fire elementene var е oppnе en posisjon som medlem av arbeiderklassen, gi gode verdier i livet, oppnе selv disiplin og til slutt sette pris pе de belшnningene arbeidet gav dem (Stewart 1997: 100-101). Dette var den endringen i Sigшynerlivsstilen som var шnsket av samfunnet og spesielt av den sosialistiske staten. "... Marxian learnings, which ascribes the creation of social identities to long-term processes in which collective consciousness is the product of a division of labor that inscribes material inequalities in cultural differences" (Comaroff 1996: 165). Denne setningen gir ett perspektiv av det Stewart gir oss en grundig besrkivelse av fra "innsiden". Stewart forteller om hvordan denne policyen pеvirker livet til Rom folket i det han kaller "the Third Class", omrеdet han har gjennomfшrt studiene sine i.

Som fшlge av stшrre muligheter for fast arbeid fшrte dette til at flere og flere av innbyggerne i "the Third Class", som ett av omrеdene der Rom-folket bodde ble kalt, hadde mulighet til е kjшpe sin egene hjem. Men pе tross av en bedring i den шkonomiske situasjonen til mange Sigшyner-familier fortsatte de med sin karakteristiske levemеte og de ble pе ingen mеte mer intergrert eller assimilert i det sosialistiske samfunnet. Arbeidssituasjonen fшrte til at enkelte fikk kontakt med sine Magyar kollegaer,