Porter 5 Forces

Balanced Scorecard

(Kilde: Kaplan, R og Norton, D ; artikkel: "Transforming the Balanced Scorecard from Performance Measurement to Strategic Management: Part 1", BUS420 kompendium)

Vi skal ved hjelp av helhetligstyringsteori og -litteratur kommentere regelverket for risikostyring i staten. Et annerkjent rammeverk for helhetligstyring er Balance Scorecard, og vi vil derfor ta utgangspunkt i dette, (sammen med teori om risikostyring,) da vi kommenterer regelverket.

BSC (Balanced Scorecard) har sitt utspring i svakhetene ved et styresystem basert kun pÐ"Ґ finansielle mÐ"Ґletall. Finansielle tall er alltid historiske og kan derfor vÐ"¦re forsinkede i styre hensikt, et styresystem basert kun pÐ"Ґ disse vil derfor kunne ofre langsiktig verdiskapning for kortsiktig gevinst.

Man vil fÐ"Ґ et bedre og mer helhetlig styresystem dersom man tar utgangspunkt i et foretaks strategi og kobler mÐ"Ґlingetallene opp mot dette. I en slik Ð"Ґrsak-virkning sammenkobling vil det vÐ"¦re naturlig Ð"Ґ trekke inn ogsÐ"Ґ ikke-finansielle stÐ"Ñ'rrelser. Dette gjÐ"Ñ'r BSC. I det opprinnelige BSC finner man mÐ"Ґletall fra fire grupper: finansielle-, kunde-, prosess- og lÐ"¦ring og vekst mÐ"Ґletall. Disse bindes sammen fra toppen og ned, ved at man starter med visjon og strategi og finner hvilke finansielle mÐ"Ґl en mÐ"Ґ nÐ"Ґ for Ð"Ґ oppfylle disse. Videre finner enn hvilke kundemÐ"Ґl en mÐ"Ґ nÐ"Ґ for Ð"Ґ oppfylle de finansielle mÐ"Ґlene, hvilke prosessmÐ"Ґl en mÐ"Ґ nÐ"Ґ for Ð"Ґ oppfylle kundemÐ"Ґlene og hvilke lÐ"¦ringsmÐ"Ґl en mÐ"Ґ nÐ"Ґ for Ð"Ґ oppfylle prosessmÐ"Ґlene. Slik vil strategien og visjonen gjennomsyre hele bedriftene gjennom en Ð"Ґrsak-virkning sammenheng.

Det finnes imidlertid problemer ved Ð"Ґ anvende BSC pÐ"Ґ offentlig virksomhet. Disse organisasjonene har ofte ikke klare strategier eller mÐ"Ґl, men anser oppgavene som gitte slik at eneste mÐ"Ґl blir Ð"Ґ gjÐ"Ñ're disse mer effektivt. Fokus blir derfor