The Voice

[pic 1]

Semesteroppgave høst 2013

Stemmefysiologi i klassisk sang

Oppgave A: Muskelfysiologiske og akustiske årsaksforhold i klassisk sang.

Støtte er muskelarbeidet vi benytter oss av for at sangen skal bli så effektiv og hensiktsmessig som mulig. Denne teknikken er noe utøvende sangere bruker for å ha kontroll på stemmen og god utførelse i alle situasjoner.
Støtte er et veldig stort tema innenfor klassisk sang, derfor har jeg har valgt å fokusere på to hovedområder. De to hovedområdene jeg vil legge vekten på i denne drøftingen er strupehodet og holdning.

Metodene og virkemidlene som anvendes for å oppnå god støtte varierer fra person til person, avhengig av teknikk, sjanger, stil og skolering. Slik jeg oppfatter det, blir ofte begrepet støtte delt i to. ”Muskelstøtte” og holdning. Jeg synes disse to punktene går over i hverandre, men vil først si litt om muskulaturen i strupehodet, før jeg går over på støtte i holdning. Muskelstøtten er å bruke musklene rundt for eksempel lungene, strupehodet og holdningen for å oppnå de ønskede resultatene. Resultatene ved en riktig støtteteknikk med musklene er god toneproduksjon, evnen til å synge lengre strofer og muligheten til å holde rene og pene toner lengre.

Det er flere komponenter til en god støtte i klassisk sang. En  av dem er bruken og kunnskapen om forskjellige muskelgrupper. Jeg vil nå gå nærmere inn på strupehodet og strupehodets betydning for god støtte.

Omtrent midt i strupehodet (larynx) finner man de to stemmebåndene. Stemmebåndene jobber sammen med muskulaturen i strupehodet. I strupehodet finner man to forskjellige muskeltyper. Glattstripete muskler, med svært elastiske egenskaper, dette er muskler vi ikke har kontroll over. Disse musklene finner du blant annet i muskulaturen rundt luftrøret og lungene. Den andre typen muskler er tverrstripete muskler, muskler vi selv har kontroll over og bestemmer hva skal gjøre. Disse musklene finner vi blant annet i ansiktet, munnhulen, tungen og svelget. Man har noen karakteristiske trekk ved musklene i strupehodet, disse trekkene er veldig viktige for en god sangstemme. Noen av disse egenskapene er at de:

• gir mulighet for nyanserte og raske bevegelser gjennom små motoriske enheter
• gir stor variasjonsbredde i arbeidsmåte gjennom mange nervetråder
• De reagerer øyeblikkelig på emosjonell stimuli ved hjelp av strupehodets muskler

Disse  egenskapene gjør at man kan bruke stemmen på mange ulike måter, forutsatt at man har den riktige kunnskapen om hvordan man bruker disse egenskapene.

Den andre faktoren, den jeg personlig ser på som den viktigste komponenten for støtte, er kroppens holdning. Kroppsholdning påvirkes både av arv, miljø og erfaringer. Som vi har lært i fysiologifaget, endres kroppens holdning etter som årene går og kroppen blir ”programmert” slik vi oppfatter at vi skal være. Veldig mange i den vestlige kulturen har en oppfatning av at vi må stramme oss opp for å ha en bedre holdning, noe som fører til at tyngdepunktet i kroppen blir legere opp en det skal være. Dette fører til at det i det store og hele er rygg- og nakkemuskulaturen som holder kroppen oppe. I Japan og Kina mener de derimot at tyngdepunktet på kroppen skal ligge i midten. Karlfried Graf Dürckheim sa: ”Først når mennesket er forankret i dette midtpunktet, vil den riktige holdning oppstå – innenifra.” Han mente at hvis man klarte dette ville ikke bare holdningen bli påvirket, men også pusten.

En god holdning innebærer at muskelenergien får strømme fritt og u-blokkert. Når stemmen brukes til sang, er det på en annen og mye kraftigere måte enn den man vanligvis bruker når man kommuniserer. Det er derfor viktig å få størst mulig utnyttelse av stemmen i de situasjonene man synger, noe en god holdning kan bidra til. God holdning vil gjøre at man bruke pusten som en del av stemmens støtte.

Gjennom timer med Elisabeth Meyer-Topsøe har vi kommet frem at holdning innebærer visse grunnleggende elementer:

• Føttene må ha god kontakt med underlaget.
• Løse knær, det vil si ikke låste knær i rett posisjon, men frie og bevegelige
• Smidighet i hofte- og bekkenpartiet
• Avspente skuldre
• Løs nakkeregion og mulighet for naturlig bevegelse av hodet.
• Overkroppen hviler tungt på underkroppen

Forutsetningen for fri pust er en god og riktig holdning, og det er viktig for god støtte i sangen at man behersker muskelgruppene som har med kroppsholdning å gjøre. Det er energien som de forskjellige musklenes samspill skaper vi kaller for støtten, og stemmens klang og fylde (resonans) er det som skapes ved god støtte. Om man vil ha stemme og holdning som oppleves naturlig og fri, må den bygges opp innenifra. Altså, tyngdepunktet og kraften må flyttes fra høyt på brystet til kroppens midtpunkt – midjen og magen.

Oppgave B: Ulike faktorer i klassisk sang.

- Mentale forhold, arbeidsmiljø og fysisk helse.

Som sanger er det flere faktorer enn det tekniske og kunnskap som er utslagsgivende. Jeg vil se nærmere på arbeidsmiljø, mentale forhold, fysisk helse

Som klassisk sanger utsetter og befinner man seg i et miljø med stor konkurranse. Hvis man ikke har et positivt selvbilde og er trygg på seg selv og sine sterke og svake sider, er dette et miljø som kan svekke sangerens mentalitet. Man må hele tiden være klar over realitetene med å være en sanger, uansett sjanger. Her kommer man igjen tilbake til kroppsholdning. Kroppsholdning kan i mange situasjoner avspeile hvilket selvbilde man har, styrker og svakheter og vår psykiske tilstand. Hvis man som sanger begynner å tvile på egne ferdigheter går det veldig ofte utover utøverens stemme og holdning, og dermed utstråling og formidlingsevne. Det er derfor viktig å utvikle mental styrke til å tåle motgang og kritikk. Mye negativt stress kan føre til at grunnleggende sangteknikk svikter utøveren. Man må hele tiden være klar over sine sterke og svake sider og alltid være klar for å jobbe hardt uten nødvendigvis å få de ønskede resultatene med en gang.
Negativ tankegang kan altså ta knekken på en sanger på lik linje med fysiske forutsetninger. Forskjellen er at med de mentale og varierende forutsetningene er det mulig å påvirke og gjøre noe med i motsetning til de fastsatte fysiske forutsetningene.